Hadde Warszawska Nike i gammelhagen, og den var flott på farge, selv etter regn og insektangrep. Bare se her (bildene er klikkbare):

.
Må skaffe meg denne i nyhagen også.
Ellers er jeg svak for liljeblomstrende
klematis, aka C. texensis. Sjekk denne her, 'Princess Diana':
Jeg liker jo egentlig ikke rosa, men den har en så fantastisk fin form at jeg tilgir den alt.
Det er også mange forskjellige bladformer på
klematis. Husker ikke så mye i farta, men C. 'Sødertälje' har i hvert fall veldig småflikete blader.
Ellers er jeg også veldig svak for de mørke blå/lilla.
Og snakk om macropetalaer, DE er fine, de...
Bare sjekk
denne, en blå macropetala i en hvit rhododendron.
C. macropetala 'Purple spider' er
fantastisk.
Og sjekk
denne. C. macropetala 'Floralia'. (Næmmen... Sjekket linken og fikk beskjed om at det var tyveri å vise andres bilder på egen side. Fysjom, jeg viser jo ikke andres bilder, jeg lager jo kun en link, jo... Makan...

Men klematisen er fin, og de som vil kan selv google litt etter den.)
Det som er fint med macropetalaer er at de tilhører gruppe 1 og skal dermed beskjæres lite og blomstrer tidlig. De blomstrer også ganske lenge og kan ha gjenblomstring. Hva mer kan man forlange?
Når det gjelder de store, hvite, så får jeg skikkelig åndenød av slike som
dette.
Skjønnheter som dem Line Cathrin og josefin nevnte ser jeg som en kuriositet, men det er ikke de jeg ville ha hatt som førstevalg. Jeg liker jo nemlig egentlig best "bordellmammaene"

Jo større, jo bedre...
Men så har ikke jeg en så fin og gjennomtenkt og samstemt hage som verken Line Cathrin eller josefin da. Og kommer heller aldri til å få det...

Men jeg klarer ikke å beherske meg når det kommer til slike store og fargerike blomster. Da forsvinner alle mine gode forsetter om tilbakeholdenhet og vakker samplanting, og må ha-genet slår inn for fullt...
