Jeg har alltid forsøkt å plante tett i bedene mine, for å gjøre vilkårene for ugrasset dårligere. Dette har fungert bra så lenge jeg hadde sneglefrie hager. Litt lukeinnsats tidlig i sesongen, før ting fikk vokst seg til og deretter minimalt med ugrassplager utover sommeren. Nå derimot, er sneglene faktisk mer plagsomme enn ugrasset og jeg ser at det kanskje er lurt å revurdere denne strategien. I dag har jeg ryddet i et litt gjengrodd bed, hvor Lamiumen har fått vokse litt for fritt. Jeg fikk regelrett sjokk når jeg så hvor mange brune jæv*** som gjemte seg under plantene

Den tette beplantningen er helt tydelig et eldorado av gjemmesteder for brunsneglene. De gjemmer seg, i den fuktige og kjølige lufta, under plantene om dagen og kryper fram og mesker seg med mine kjære stauder, så fort sola begynner å krabbe ned fra himmelen om kvelden

Det er ikke rent få som har måttet bøte med livet her hos meg i dag og flere skal det nok bli, bare jeg kommer videre i ryddingen. Etter en litt mismodig formiddag

har jeg nemlig funnet fram kampviljen igjen. Nå er det KRIG!
Jeg er ikke så naiv at jeg tror sneglene vil forsvinne hvis jeg gjør bedene mer luftige, men er det i det hele tatt noen vits i å forsøke fjerne noen av vekstene, slik at det kommer mer luft og lys til? Jeg tenker som så at de da kanskje vil krype litt lenger unna for å gjemme seg og kanskje finner mat der, i steden for å bruke energi på å krype tilbake i mine bed, når kvelden kommer.